26. apr. 2009

På tur med "fæmilin" til Rye og Hastings!

Klokka 9 i dag, hoppet hele familien inn i bilen, og vi satte kursen mot East Sussex, til Rye og Hastings. Vi stoppet først i Rye, og titta bare rundt. Det er en gammel engelsk landsby, så var jo interessant det..

Ruta vår..

Maneter på akvariumet

Vi dro til Hastings, som er en typisk kystby, med strand, strandsjapper, måker, og fish & chips restauranter.. Vi tok en slags bane opp til toppen av klippene der, og spiste lunsj, en helt fantastisk baconsandwich. Så gikk vi litt rundt og titta i menigsløse sjapper, og så gikk vi tilbake til stranda for å spille Crazy golf! Crazy golf er minigolf, bare med fancy baner med vindmøller og morsomme hindringer.. Det var gøy! Har ikke spilt siden jeg var på Daftö i.. ehm.. 2002? Husker ikke når det var jeg. Lenge sida hvertfall.

Hastings

Etter det spilte jeg Adventure golf med Andy og Charlie, som er nesten det samme, bare med "naturlige" hindringer som sand, (eller kunstsand...) dumper og sånne ting. Det var også kult. Vi avslutta det hele med en softis, så gikk vi på en fish & chips restaurant, før vi kjøpte godis og sukkerspinn og litt sånt.

Crazy golf with tha family!

Ball i hølet. Yey.

Sam, Andy, Becky, Charlie

Sam, Andy, Becky, Charlie

Sååå, klokka 18.15 dro vi hjemmover, utslitt og trøtt, og et siste stopp ved en sånn derre borg hvor jeg fikk tatt noen fine bilder.

Vi kjørte gjennom Storbritannias mest hjemsøkte bygd; Pluckley, det var jo kult.

Nå er jeg kjempetrøtt, har eksamen i morra og holder på å krepere. Natta.

25. apr. 2009

HAPPY HAPPY DAAADODA

Jeg føler meg skikkelig glad og fri for tida, føler jeg kan bare gå ut og gjøre akkurat det jeg vil!
Og jeg er happy happy happy! Nå gleder jeg meg til sommeren, og det å bade, og alt med sommeren egentlig! INGENTING galt kan skje nå! Denne dagen her har vært skikkelig fin også, dro til byen, så tok jeg bussen opp til "gran & Pete" for vi skulle spise middag der i dag, og jeg var i byen når de bestemte seg så :p Det var kjempekoslig, spiste KFC til middag, absolutt fantastisk, og så på Britain's got talent.

Nå vil jeg ha sommer sommer sommer! :-D
Livet er herlig dere!

Denne videoen er forresten ganske kul, hurra, hurra

24. apr. 2009

BILDEOPPDATERING!

Har fremdeles ikke lagt ut bilder fra flyttinga, London eller påska, men her kommer det! Noen av bildene er uklare fordi vanskelig å stille inn fokus i mørket.. Menmen..

Fra utflyttinga:

Charlie morer seg med en eske

Eskestabling..

Tepause er en selvfølge..

Sånn så stua ut, stappa full av esker..

Fra innflyttinga:
Nye stua stappa full av esker

Kjøkkenet før utpakkinga..

Stua med esker..

Rommet før tinga ble dratt ut..

Boksen min! :-D

Kroken min og senga :-)

Litt av senga, kommoden og skrivebordet, min lille krok ;-)

Spisestua

Kjøkkenet

Kind of Tv-stue

Spisestua og stua

Utenfor huset, det er et gammelt posthus!

Adisham-skilt, er det ikke fint?

Stasjonen

The Street!

London med Mina:

Jo, bare hyggelig

Huset mitt

Mina er "uheldigvis" litt voldelig

Jeg tar igjen..

Underground! :-D

Påska:
Snakker vi digg påske?

Sånn, da fikk dere noen bilder fra den siste måneden! :-)

23. apr. 2009

FY FAEN SÅ FORBANNA!

Ja, jeg er forbanna! Har tenkt på å blogge om dette et par dager nå, men nå drøyer jeg ikke lenger.

Har dere lest saken om 8-åringen Christoffer Kihle Gjerstad som døde i 2005?


Oppsummert fra Dagbladet og Aftenposten med mine egne kommentarer i parentes:

"Skadene på Christoffer Kihle Gjerstads ansikt og kropp bekymret alle. Men ingen varslet. Så døde han.

«Av tegn til vold er det påvist utbredte områder med blålig misfarging av huden i ansiktet, armene, skuldrene, høyre flanke, høyre hofte, samt på begge lår og legger. Flere steder går fargen over i rødt, grønt og gult. Det er hudavskrap i venstre tinning, på høyre panne/tinning, på begge skuldre, på innsiden av venstre overarm, på venstre side av lenderyggen, samt fortil på knær og venstre legg.»

Flere har den siste tiden bekymret seg over Christoffers merkelige skader og hvor forandret han virker. Han er kjent som en aktiv gutt, han er høyt og lavt, han bygger hytter og klatrer i trær, og som andre barn får han skrubbsår og blåmerker. Men fra høsten 2004 er det annerledes: Blåveiser i ansiktet. Sår på ryggen. Hevelser og kuler i hodet. Når folk spør ham hva som har skjedd, får flere en ubehagelig følelse. Før var han nesten litt pysete og overdrev gjerne hvis han hadde slått seg. Nå vil han ikke fortelle hvordan skadene har oppstått. Og han er blitt så merkelig stille, nesten som en skygge. Men ingen varsler sine bekymringer. Skolen vurderte det faktisk dagen før han døde, da de oppdaget enda en skade på Christoffer. Men de valgte heller å kalle inn moren til bekymringsmøte. Og 2. februar 2005, var Christoffer Kihle Gjerstads siste dag i live.

Christoffer er så dårlig at han holdes hjemme fra skolen. Ifølge morens politiforklaringer kaster sønnen opp frokosten. Han er så slapp at han må ligge i sengen, han forsøker å lese Donald, men klarer ikke. Han virker uvanlig sliten, sier moren senere i avhør. Men på ettermiddagen blir gutten med på middag. Han skal ha vært svært sulten. Mens de spiser, oppdager mor og stefar enda en kul på guttens hode. Kulen er så stor at de ser den over middagsbordet. Den rettsmedisinske rapporten kan forklare hva de ser: «Et 17 cm langt skallebrudd som forløper fra venstre tinningregion og ned i venstre midte skallegrop. På hjernen ses knusningsskader på utsiden av begge tinninglapper samt på begge isselapper.» Etter middag er han så svimmel at han må støtte seg til veggen. Han er blank i øynene og kaster opp igjen. Men selv om mor og stefar ser at gutten er syk, kjører de ham ikke til legevakten. Til politiet sier de at planen var å gjøre det hvis han ikke ble bedre. Ca. klokken 19.30 skal moren ha sagt at Christoffer bør sove. Kort tid etterpå, ifølge politiforklaringene, skal guttens stefar ha oppfordret henne til å gå en liten tur, fordi hun fortjener frisk luft etter å ha vært inne hele dagen. Mens hun er borte, tenner stefar stearinlys, sier han i avhør, for at de skal ha det koselig etter en strevsom dag. Men litt før klokken 21.00 finner de Christoffer livløs i sengen. De sier at de finner ham med tørkepapir i nese og svelg. Politiet varsles rutinemessig, om et mulig selvmord. (Selvmord? En åtte år gammel gutt? Ingen som tenker i de baner at det kan være DEN PSYKOPATISKE STEFAREN?)

Politiet forfølger flere teorier: Kvalte gutten seg selv med papir? Kom skadene av selvskading? Eller ble han drept? (Selvskading? En åtte-åring? JÆVLIG SANNSYNLIG I GRUNN!)

Til slutt skal statsadvokat Kjetil Omholt vurdere tiltale eller henleggelse. Han vet at Christoffer hadde store skader, men ikke hvordan han fikk dem. Eller av hvem. Statsadvokaten ber ikke om ytterligere etterforskning. Han henlegger saken. (Han henla faen meg en sak om en stakkars åtteråring, som SÅ JÆVLIG TYDELIG BLE MISHANDLA! Det er faen meg velferdsstaten Norge ass, henlegge drapssaker og gi fartsbøter!)


Riksadvokaten griper inn, og beordrer statsadvokaten om å ta ut tiltale. 24. oktober i fjor, nesten fire år etter at gutten døde, blir stefaren dømt til seks års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge. (6 år? SEKS ÅR? HAN HAR FAEN MEG MISHANDLA EN STAKKARS USKYLDIG GUTT, SÅ FÅR HAN SEKS (!!!!!!!) ÅR? I HELVETTE DA! HAN SLIPPER VEL UT OM 3 MND PÅ GRUNN AV GOD OPPFØRSEL TENKER JEG, IKKE MANGE HAN KAN MISHANDLE I FENGSEL VETTU! VELFERDSSTATEN NORGE PÅ SITT BESTE!)

Stefaren anker, og dommen er ikke rettskraftig.I dag starter rettssaken mot Christoffers stefar i lagmannsretten. Aftenposten.no er til stede og følger saken i retten. Tingretten skriver i dommen i oktober: «Det er ikke snakk om en enkeltstående voldshandling, men om alvorlig vold begått mange ganger over tid, og som til slutt endte med døden (...) Avdøde hadde i praksis ingen mulighet til å forsvare seg overfor volden fra en voksen mann – særlig når han så at han heller ikke fikk hjelp fra moren. Han var forsvarsløs.» I tingretten ble stefaren støttet av guttens biologiske mor. Hun sa at Christoffer hadde hatt et godt forhold til ham, og at stefaren våket over gutten om natten, fordi han hadde ADHD og ofte var våken. (Ja veldig godt forhold får man si. Hjernevaska av den psykopaten ho der eller? TVILSOMT)
Begge påpekte at gutten hadde en tendens til å falle og slå seg, og at han kunne være selvskader, selv om de ikke hadde sett det. (Jeg blir kvalm. Fy faen. Jeg har ikke ord nå. Sorry.) Uansett hvordan skadene oppstår: Skadene er etter hvert så synlige at enkelte blir uvel av å se ham. Men man kan også snu på det: Skadene er blitt så synlige at ingen nå kan overse dem. Likevel er det akkurat det som skjer. (Er det så FORBANNA JÆVLA VANSKELIG å se når en unge ikke har det bra? NEI! Helvette heller. Han går bare med masse blåmerker, "skrubbsår" og skader, som KANSKJE ER LITT MER ALVORLIGE og tydelig at han ikke har detti på en tjukkas!)



I januar 2004, omtrent samtidig som moren møter sin nye mann, begynner BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) utredningen. Stefaren blir med på møtene. I slutten av februar 2004, omtrent samtidig som stefaren flytter inn, får Christoffer diagnosen F 90.0 (ADHD). Ved oppstart av medisinen Ritalin konkluderer en lege at helsen hans er god, og moren opplyser at han aldri har vært alvorlig syk. Hun betegner ham «ikke akkurat som noen ulykkesfugl». Men det skal snart forandre seg.

Naturlig nok oppstår nye regler da stefaren flytter inn, og han tar raskt ansvar for stesønnen. Han styrer medisinering, overtar leggerutinene og ser til ham når han våkner om natten. (Ja det var jo jævlig trygt.)
Og ifølge mor og stefar, skjer det ofte denne våren. Moren forstår det ikke, sier hun i avhør. Hos andre sover sønnen hele natten. Hjemme våkner han nå nesten hver natt, og han slår seg vrang før han legger seg. Det er normalt at en liten gutt blir påvirket av å få en ny forelder, og av å måtte dele moren med andre. Det er kanskje noe av årsaken til at ingen tar adferdsendringene hans alvorlig.Våren og sommeren 2004 er det flere møter mellom BUPA og stefaren og moren. De uttrykker bekymring og frustrasjon, for det er noe med Christoffer. Ifølge BUPA-notater ønsker foreldrene økt dose Ritalin, og Melatonin for å roe ham og bedre søvnen. 26. juli skal moren ha ringt, fortvilet, fordi han utagerer voldsomt, han kaster ting og har «ikke vært til å få kontakt med». I denne BUPA-journalen ser man også en ny bekymring: Moren frykter at sønnen kan skade omgivelsene. Eller seg selv. «Jeg prøver å få tak i mer detaljer... Dette er noe vanskelig å få tak i», skriver journalfører, som også beroliger. Hun sier at det ikke er uvanlig at barn blir sårbare og triste etter påbegynt medisinering, fordi de nå innser «at de er «annerledes», at de strever med noe som andre barn ikke strever med». Så avtaler de et hastemøte to dager senere. Får Christoffer komme? Nei, de blir enige om at mor og stefar kommer uten ham. I møtet forteller de at de er «redde for hva som kan skje». Stefaren gir uttrykk for at åtte-åringen er «umulig å oppdra». I journalnotatet står det: «Jeg får ikke helt tak i hvordan de praktiserer grensesetting. Mor og NN (stefar, red.anm.) er enige om at NN er «mer konsekvent», tydelig at NN i større grad kan «skjære gjennom»». (Når han banker opp ungen er det jo ikke rart han holder kjeft.) BUPA Christoffer selv om hvorfor han er sint, søvnløs og trist eller hvorfor han, ifølge foreldrene, kan skade seg selv eller omgivelsene.

Hva kan biologisk far rapportere av forandringer? Lite, for i mars/april 2004 blir han nektet samvær med sønnen. Han får da høre at Christoffer har blitt vanskelig og vist «bekymringsreaksjoner» etter siste besøk hos ham, som også var siste gang han så sønnen i live. Tvisten går til megling, men da den ikke fører frem, og han blir bedt om å skaffe advokat, gir faren opp. I avhør sier faren at han vinter og vår 2004, mens de ennå så hverandre, reagerte på sår og blåmerker på Christoffers bein, armer og rygg. Blåmerkene var «store som tennisballer». Sønnen skal ha sagt at han hadde falt. Faren skal da ha spurt ekskona, og hun svarte, ifølge farens politiforklaring, at de oppsto på skolen eller hjemme, men ikke hvordan. Kort tid etter kuttes kontakten mellom far og sønn. Faren er i dag så nedbrutt at han har kuttet kontakt med nesten alle. Han klandrer seg selv for ikke å ha hjulpet gutten sin

September 2004 flytter mor, sønn og stefar fra gården til et rekkehus i Kodal sentrum. Gutten og besteforeldrene Ragnhild og Gunnar Gjerstad mister nå daglig kontakt. Men han er der ofte i helgene, og ifølge politiforklaringene oppdager de nå blåmerker, en kul på siden av hodet og en hevelse bak øret. «Jeg husker ikke,» sier åtte-åringen når de spør ham om skadene. Mor og stefar har til flere forklart at Christoffer har høy smerteterskel. Derfor var det ikke rart at han ikke fortalte hva som hadde skjedd. Til besteforeldrene skal Christoffers mor ha sagt at «han detter så fælt» og at det var på grunn av ADHD, samme forklaring som gis i avhør etter dødsfallet. Stefaren fryktet også at noe var galt med balansen til Christoffer. Moren forteller i avhør at stefaren lå våken om nettene og lyttet etter lyder fra barnerommet. Fordi han var livredd for at Christoffer skulle falle stygt om natten. (Særlig. Livredd for at han skal hoppe ut vinduet til naboene og si at stefar er slem mann kanskje?)
Flere netter våknet hun av stefarens stemme på sønnens rom. En høstmorgen kommer Christoffer på skolen med blå og hoven nese. På spørsmål svarer han at han har slått seg på et skap mens han sov. Ingen på skolen spør mer om nesen. Moren kontaktes ikke. Ingen varsles, selv om de har sett flere blåmerker i det siste, som Christoffer ikke vil snakke om. Ifølge Opplæringsloven har skolens ansatte plikt til å melde til Barnevernet ved mistanke om mishandling. Men Kodal skole har et eget system, i strid med lovverket. Her melder man «tjenestevei». Det er altså kun rektor som skal melde til Barnevernet. Hva får rektor vite av bekymringer høsten 2004? Ett vitne hevder rektor var informert på høsten, men flere er sikre på at han i hvert fall er informert etter juleferien. Men rektor kontakter aldri Barnevernet. Fylkesmannen har nylig gransket skolen. Alle som så skadene får kritikk for å ha brutt meldeplikten.

Til politiet forteller flere vitner om en annen forandring. Da Christoffer kjøres hjem, etter å ha vært hos besteforeldrene, kan han briste i gråt. En nabo blir vitne til at gutten hylende klamrer seg til bilsetet og nærmest må bæres inn i huset. Om noe var galt, er det ingenting mot det som nå skjer. Søndag 16. januar 2005, ca. to uker før dødsfallet, ser mor og stefar plutselig at Christoffers hode beveger seg ukontrollert. Han skal ha følt seg svært dårlig og ønsket å legge seg. Den natten er stefar på guttens rom flere ganger, ifølge moren, fordi han er bekymret for stesønnen og vil sjekke at alt er i orden. (Ja særlig. Jævla psykopat)

Morgenen etter er tilstanden fortsatt ille. Men han vil på skolen. Uten at Christoffer vet hvorfor, begynner andre barn å peke og stirre på ham og de ukontrollerte hodebevegelsene. Assistentlæreren griper inn, og ifølge hennes politiforklaring, sier Christoffer nå noe pussig: At han dagen før, da de merkelige hodebevegelsene begynte, fikk noe av stefaren som han ikke tålte, og at han fikk prikker over hele seg: «Det var noe hvitt pulver og jeg ble helt svimmel og ploppitiplopp i hodet,» skal gutten ha sagt. Stefar sier til politiet at han ga Christoffer et bruspulver som knatrer når det blandes i vann og at han selv drakk av det uten å kjenne ubehag. (PÅ TIDE Å MISTENKE HAN PSYKOPATEN SNART ELLER???)

Da SFO-vitnet vil sjekke om han har prikker på kroppen, finner hun et langt sår langs ryggraden. Huden skrellet av, sier hun til politiet. Senere samme kveld møter SFO-vitnet guttens mor på butikken. Moren skal da ha fortalt at stefaren, som var hjemme med Christoffer, nettopp har ringt og fortalt at gutten har falt og slått seg så blodet sprutet. Han skal også ha sagt at Christoffers ADHD-medisin er borte, og at han frykter at gutten har tatt pillene. Til politiet sier stefaren om denne episoden at han hører et voldsomt brak fra guttens rom, og finner gutten på gulvet, og blod på veggen og på en lekekasse. Stefar tar ham med til badet for å vaske vekk blodet. Gutten virker groggy og klarer knapt stå oppreist. Han faller igjen, nå over tørkestativet, ifølge stefaren. Etterpå ser de barne-TV sammen. Siden han virker stabil, bortsett fra hodebevegelsene, venter de med å oppsøke lege til moren komme fra jobb. Det som plager Christoffer, kan nå oppdages. (Forbanna løgner av en psykopat! LITT SENT NÅ KANSKJE???)

Den kvelden legges Christoffer inn på Sykehuset i Vestfold. Undersøkelser viser ukontrollerte hodebevegelser, hevelser og hudavskrapning i pannen, skade på venstre kinn, blåveis rundt venstre øye, venstre øye er rødt på det hvite. Ifølge journalen forklarer mor og stefar at Christoffer har ADHD og bruker Ritalin, at han var svimmel og falt. Legen får også høre at Christoffer til tider har voldelig adferd og at de lurer på om han skader seg selv. Og, sier de, muligens mangler 100 Ritalin-piller. Slik legges Christoffer inn. Da besteforeldrene drar til sykehuset, kjenner de nesten ikke igjen barnebarnet. Øyet er gjenklistret og ansiktet blålilla. Bestemor husker at gutten skriker og klamrer seg rundt henne. Og at hodet virrer så fælt. For å klare å se barne-TV, må han holde hodet sitt fast med egne hender. Ifølge Helsepersonelloven plikter man å varsle Barnevernet om mulig mishandling. Men legene, som er vant til at ytre skader skyldes en dypere sykdom, vurderer selvskading, krampeanfall og Ritalin-overdosering. Derfor varsles ingen. Dagen etter innleggelse konkluderer legen med at hodebevegelsene og svimmelheten skyldes overdosering av Ritalin. Medisineringen avbrytes, og hodebevegelsene avtar raskt. Mulige årsaker til overdoseringen sjekkes ikke. Gutten blir sendt hjem med foreldrene. Ifølge Fylkeslegen, som har gransket sykehuset, er helsepersonell flinke til å melde omsorgssvikt. Men mistanker om barnemishandling meldes nesten aldri. I rapporten får sykehuset sterk kritikk for i stor grad å ha lent seg til foreldrenes historie, og for ikke å ha tenkt at skadene kan skyldes mishandling. Fylkeslegen skriver at det er kjent at barn med krevende diagnoser, som ADHD, er i risikosonen for barnemishandling. Guttens biologiske far skal saksøke sykehuset.

Dagen etter at Christoffer skrives ut, vil han på skolen. Ansiktet er opphovnet, og han har flere blåveiser som gradvis blir blåsvarte, grønne og gule. Voksne vitner blir uvel av å se ansiktet hans. Da Christoffer sier «hei» til en venn, blir vennen usikker: «Jeg kjenner deg ikke,» får Christoffer høre. Han skal også ha vært uvanlig stille. Både lærer og assistent får nå sterke mistanker, og de tror at sykehuset har varslet politi og barnevern. Begge snakker med rektor, og hevder at avtalen er at han skal sjekke. Samtidig forsøker assistentlæreren å «presse» gutten, hun ber ham tegne rommet sitt, i håp om at han skal røpe noe. Han tegner da en seng, et teppe og et skap. Og han gjentar det han har sagt så mange ganger: Jeg husker ikke. Da læreren hans stryker ham over håret, kjenner hun flere kuler. Hun spør om han har vondt andre steder, og han viser et skrubbsår på ryggen. Han er så annerledes og utafor at læreren sender ham hjem. De mistenker at han utsettes for vold i hjemmet. Men også neste dag sendes han hjem fra skolen. (På tide de mistankene kom kanskje! Men Å GJØRE NOE ja DET er vanskelig!)

Morgenen tirsdag 1. februar har han så store smerter i armen at han ikke kan skrive. Og da skjer noe uvanlig, ifølge et vitne fra SFO. I flere måneder har han vært taus om sine plager, men mens han spiser havregrøt, drar han plutselig opp genseren og viser et væskende «brannsår» på høyre skulder. Så forteller han også at han har en kul i hodet. Han sier at det «hadde skjedd om natten». Ifølge assistentlærers politiforklaring spør hun om noen var der da det skjedde. Stefar «våknet med et smell», skal han ha svart. Hvor var mamma? «Hun bare sov, og ville ikke våkne.» Og hva sa mamma da hun så såret i morges? «Uffamei.» Og nå kan ikke skolen overse skadene. Men i samråd med rektor, varsles ikke Barnevernet. Ifølge flere kilder synes de mistanken er så ubehagelig, at de vil være helt sikre før de melder fra. Så hva gjør de? De innkaller moren til møte samme dag. Her sier moren at også hun er bekymret, og at sønnen om to dager skal til kontroll på sykehuset. De blir da enige om at hun skal drøfte skadene der. Dagen etter, og dagen før sykehuskontrollen, finner mor og stefar Christoffer død i sin seng. Han har papir i nese og svelg, knusningsskader i hjernen og blåmerker over hele kroppen.Omtrent samtidig er naboen, som bor vegg-i-vegg, på badet og leser bruksanvisning til en ny vaskemaskin. Veggene er lydisolerte, men hun hører, ifølge politiforklaringen, masse «rabalder», deretter ett kraftig dunk, «som om noe ble slått hardt mot veggen». Etter det var det helt stille."

"Stefaren til Christoffer Kihle Gjerstrad (8) står tiltalt for å ha mishandlet gutten til døde.

I retten i dag hvedet et vitne at stefaren har betrodd seg til ham.
Han fortalte blant annet om en episode sommeren 2004 - et halvt år før Christoffer døde - da den tiltalte stefaren hadde uttrykt fortvilelse over den ADHD-rammede gutten.

- NN (stefaren) sa at «av og til føler jeg at vi ville hatt det bedre uten Christoffer», fortalte vennen.

Han tenkte på denne kommentaren da stefaren ringte for å fortelle at Christoffer var død et halvt år senere.

- Da poppet kommentaren opp i hodet mitt igjen. Første reaksjonen da jeg la på telefonen var at «fy faen, nå har han gjort noe», fortalte vitnet i retten.

Vitnet forklarte seg ikke under behandlingen av saken i tingretten, men ble første gang avhørt av politiet 13. mars i år. Han skal selv ha meldt seg for påtalemyndigheten i saken.

Christoffers stefar og mor har lansert selvskading som en mulig forklaring på dødsfallet.

Overlege Eva Wannag fra Oslo universitetssykehus Ullevål ga en sakkyndigerklæring om ADHD:

- Jeg ser på selvpåførte skader som en svært lite sannsynlig følge av Christoffers ADHD-diagnose, sa Wannag.

- Det er vanlig at barn umiddelbart henvender seg til voksne for å fortelle hva som har skjedd. Det er påfallende at han ikke har villet snakke om hvordan skadene har oppstått. Det kan skyldes psykologiske faktorer, som at han ikke ville snakke om hvordan skaden har oppstått, fordi han kan ha blitt truet, sa Wannag.

Christoffers far, farmor, mormor og onkel forklarte seg også i Agder lagmannsrett i formiddag. Alle forteller om at Christoffers mor ble mer innesluttet etter at stefaren kom inn i bildet på nyåret 2004. De forteller også om flere uforklarlige skader på den åtte år gamle gutten. (Jævlig tydelig at han er psykopat?)

Christoffers mormor, Ragnhild Gjerstad, fortalte om den siste helga hun så Christoffer, helt i slutten av januar.

- Han ville ikke hjem. Siste helga han var hjemme hos oss, mistet han matlysta da mora kom for å hente ham. Han skreik, og nektet å ta på seg ytterjakka, fortalte Gjerstad i retten.

- Jeg forsøkte å spørre NN (Christoffers mor). Hva er det som skjer hjemme hos dere? Hva er det som ikke stemmer? Hun svarte at det ikke var noe galt, sier Gjerstad.

Rettssaken vil gå fram til torsdag neste uke. Da vil de ti personene i juryen trekke seg tilbake for å avgjøre om 36-åringen er skyldig i å ha forvoldt Christoffers død."

DERFOR ER JEG FORBANNA! AT INGEN FATTA AT HAN STEFAREN VAR FORBANNA SKUTT I HUET, OG AT MORA VAR HJERNEVASKA!

22. apr. 2009

Kyllingsex og matteeksamen

I går hadde vi en ekstremt morsom TOK-time :p
Vi snakka om moral og etikk og sånne ting, og vi prøvde en quiz om hva som er "moralsk riktig og galt". Et av spørsmålene var om det var moralsk galt å ha sex med en død kylling kjøpt i frysedisken! xD Hahaha! Er det mulig! Hadde litt moro med det ja..



"Mas, mas e knapt noko anna, slutta're'kje bi eg ko forbanna!"

Matteeksamen nemlig. I dag. Jeg grua meg jeg, vel vitende om at om jeg består så er det min siste matteeksamen noensinne, og om jeg stryker må jeg gå opp som privatist neste år.. WAY.
Jeg har selvfølgelig en takkeliste, for jeg overlevde jo..

- Takk til kalkulatoren min som lå i bagen
- Takk til batteriene i kalkulatoren som funka

20. apr. 2009

Om 2 måneder..

- Drar jeg fra England
- Ser jeg mamma og pappa for første gang på 10 måneder
- Ligger jeg i Norge i senga mi og ser opp i taket og lurer på hvor pokkern tida ble av

Det kommer til å bli rart.. Og følelsene er ekstremt blanda.. Hmm..

19. apr. 2009

Jeg er ikke sint..

..bare veldig, veldig skuffet. Enga - Brann 1-1.

18. apr. 2009

En liten oppdatering..

Ikke mye å fortelle, men gratulerer til dere som tok dere tid til å lese forrige innlegg!

Påska har vært koslig den, og jeg har (nesten) bare positive ting i vente. Bare eksamen blir overstått nå så.

Snakka med mamma og pappa i dag, det var kjempekoslig! 2 måneder siden sist! Det var litt merkelig også, jeg føler meg skikkelig skikkelig annerledes! O.o Mamma ble gammel i dag, *knis*

Så egentlig skal jeg være snill å ikke skrive så mye, så de som ikke har gjort det enda kan bli ferdig med forrige innlegg :p

16. apr. 2009

Her kommer det 2806 ord.. LYKKE TIL. Les i omganger..

Logisk nok, har det skjedd ganske mye de siste ukene! Vi har jo flytta, så er en del å fortelle, og en del bilder å legge inn!

Kan jo starte fra ”begynnelsen” da. Advarsel: Det blir mye å lese, og mye å se på..

Mandag 16. mars – Lørdag 21. mars

På mandag så stod vi opp klokka sju, og da var det bare å sette i gang å få ut alt som skulle fås ut. Vi hadde heldigvis folk og biler til å hjelpe oss. Her er vårt flytteteam:
- Andy, (vertsfar) med personbil og laste-/varebil
- Andy2 (venn av familien) med varebil
- Sam (vertsmor) med personbil
- Harold (faren til Andy) med personbil
- Dave (broren til Sam) med muskler
- Og resten av folka i huset med muskler..

Så vi hadde nok folk hvertfall, og nok biler. Vi kjørte på, med å bære møbler og senger fra 2. etasje, og lempe masse svære esker i varebilen. Rundt lunsj tok vi pause, og drakk masse te og spiste kjeks og kaker, så stakk Andy2, Dave, Charlie, Alice og jeg opp på toppen av en gressflekk med utsikt over hele Canterbury og spilte fotball. Gresset var vått, og litt halvgjørmete, jeg greide å tryne to ganger og ble klissblaut, og kunne selvfølgelig ikke skifte, for alt var jo pakka ned! Men det gikk bra, sola skinte, så det var ikke så farlig. Jeg godt plassert i buret (selvfølgelig), og guttas noe ustabile skuddbein som skøt langt over huet mitt, og langt over mål..

Vi kom tilbake, og satt i TRE (!!) timer og venta på at nye huseieren skulle ringe å si at han hadde signert papirene, så vi kunne lempe videre inn i bilene. Endte med at en fyr kom opp til huset med papirene signert, for han duden hadde glemt å ringe.. Så da kjørte vi på igjen, lempe, lempe, lempe, slite, slite. Ble noen turer frem og tilbake til det nye huset i Adisham, 99 The Street. På veien møtte jeg en sånn blå bil med tre hjul! Sånn på Mr Bean vet dere, den blå bilen som Mr Bean alltid kjører på! Det var ganske kult!

Det ble mer bæring av møbler, og løfting av esker, både opp trappa til huset, trapp inni huset, og den svære trappa til 2. etasje. Fyttipokkern så tungt! Vi jobba helt til det var svart ute, med å få alt inn i huset, og musklene hadde forsvunnet helt, og det ble umulig å løfte en blomsterpotte. Da var det deilig med pølse og chips ja, etter en tung dag.. Puh.. Jeg og de tre kidsa ble hjemme dagen etter, for vi var helt utslitt, og musklene i arma mine var støle i 3 dager etter all løftinga.

Onsdag var det skole igjen, jippi… Heldigvis en bra dag, med fritime, film, og TOK. Bedre dag får man ikke. TOK var ganske kult, vi byttet gruppe, og er nå i filosofi og etikk. Det er spanandes…

Torsdag var en helt vanlig skoledag, vi skal visst ha eksamener etter påske, men de to eneste fagene som jeg faktisk trenger å bestå for å få året godkjent er jo matte og engelsk, så er nok matte jeg skal øve på ja. Dagene blir mer og mer solfylte, og det går virkelig mot sommeren. Blir riktignok advart hele tida, om at det så å si alltid kommer litt snø i april.. Juhu..

På fredag skulle jeg gå å svømme etter skolen med noen venner, men det JÆVLA VISA ELECTRON svikta meg, og nekta å la meg ta ut penger. Tusen takk. Gleder meg til å få ordentlig Visa. Så måtte tekste Sam og si jeg ikke fikk kommet meg hjem pga. kortet mitt, så jeg ble plukka opp.

Lørdag, jeg fikk jo ikke kommet meg noe sted uten penger, men ble med folka til B&Q’s så fikk jeg endelig tatt ut penger. Så kommer jeg meg på skolen hvertfall! Så fikk jeg pakke i posten i dag! :-D Takk pappa, for skikkelig hodetelefoner! Ingenting er som Koss PortaPro. De er fantastiske.. Endelig slipper jeg å høre god musikk gjennom forbanna ubehagelige og ubrukelige ørepropper.. Ellers har jeg blitt ganske god til å lage te. Sånn til interessant informasjon.

Det som er utrolig skummelt er at jeg har 3 mnd igjen her. TRE måneder. Jeg har vært her i SJU. Det er helt sjukt.. Tida har gått så utrolig farlig fort. Jeg vil ikke hjeeeem, Norge er teit.. Frekke folk, ikke åpne for fremmede mennesker og kulturer, og helt skada i huet, og alkoholelskere. Nå skal ikke jeg ta alle under en kam, og ja, jeg vet jeg er norsk selv.. Men jeg er pokkern ikke stolt av det. Jeg har vurdert sterkt å flytte tilbake hit om noen år.. Ikke alene så klart, med en søt sjelevenn som vil bo med meeeg :-D Noen som melder seg frivillig?
Kommer bare til å bli så utrolig skummelt å komme hjem… Ting har forandret seg, folk og venner har forandret seg.. Kommer nok til å bli merkelig… Så det gruer jeg meg litt til. Jeg gruer meg til å komme tilbake til den lille byen Askim, hvor det er umulig å gå et sted i fred uten å møte på noen du helst ikke vil se.. Jeg skjønner ikke hvordan folk orker å bo på et så lite sted et helt liv. NULL privatliv!

Så, litt om Adisham og huset da.
Adisham er ei lita bygd, 11 km fra sivilisasjonen i Canterbury. Det er i midten av ingenting, uten dekning… Så hvis du har prøvd å sende mld, kan det muligens ta litt tid før den kommer fram.. Kanskje den ikke kommer fram i det hele tatt.. Menmen, sånn er det!
Huset er et gammelt posthus, så over inngangsdøra står det ”Post house” noe som er relativt misvisende. Jeg syntes det gamle huset var toppers, med bra størrelse, inntil jeg kom hit. Det er nydelig! Med god plass, og man har mulighet for litt mer privatliv. Hagen er kjempefin og koslig, jeg digger rett og slett stedet. Skal selvfølgelig legge ut bilder!

Skrevet 3. april:

Ja, går litt tid mellom hver gang jeg skriver, glemmer det som regel, har jo kommet ut av vanen med å blogge så. Men jeg vet hvertfall at vi får internett ca. 14. april, det går nok fort.

Jeg har bytta til Orange i stedet for Virgin mobile (hallo, det stod ”Virgin” over hele skjermen, så kunne jo ikke ha personer som bakrunnsbilde, for da stod det jo Virgin i panna på dem!), så nå har jeg hvertfall dekning i mesteparten av 2. etasje. Haha!

Jeg har fått leseånden kraftig over meg, og ENDELIG er jeg helt oppslukt, og MÅ lese hele tida. Den følelsen har jeg savna. Har ikke hatt den følelsen siden jeg leste Harry Potter and the deathly hallows den lørdagen den kom ut på engelsk første gang for 2 år siden nå er det vel snart. Jeg husker ikke. Jeg fortalte for en del måneder siden at jeg hadde gått rundt i bokhandelen på jakt etter den perfekte boka. Uten å lykkes. Jeg har lest ca. 8-9 bøker tror jeg på tiden jeg har vært her, og ingen har vært sånn ekstremt ”dæven dette var en bra bok som jeg ikke klarer å legge fra meg”, selv om bøkene jeg fikk til jul er de beste jeg har lest hittil i England, og er nå utlest alle sammen, utenom ”Ritual” som jeg fikk av Sam og Andy til jul, for den starta jeg så vidt på, men fant ut at den var altfor tung å lese på akkurat nå, så sparer den til senere. 800 sider er ikke helt det jeg føler for å gå løs på akkurat nå.
Natt til 31. desember så vi ”Twilight” på overnatting. Skikkelig fjortis-kjærlighetskliss som er bare ”sååååå fantastisk”. Vel.. Jeg har merka at jeg har en tendens til å ”ikke like” ting som alle andre digger rått, rett og slett fordi.. hmm.. jeg er litt rebelsk. Filmen skuffa meg stort hvertfall selv om andre synes den var kjempebra og blablabla og måtte bare sees. Boka Twilight kom ut i 2005, og jeg er sikker på at hver gang jeg har vært i en bokhandel fra da og til nå, så har jeg sett den boka, for coveret tiltrekker seg uten tvil oppmerksomhet, og derfor ville jeg så klart ikke lese boka, fordi ”alle andre” leste den, rebelsk som jeg er…. Harry Potter var jeg jo sent ute med å lese også, for jeg mente at det bare var noe barnslig tull (alle leste jo dem!) Men etter reklama for Harry Potter og de vises stein på kino, MÅTTE jeg jo bare se den, og ble forelska, og leste den første boka på 2 dager, og leste de andre som en gal, og har lest 1-4 rundt 14 ganger hver, 5ern 4 ganger, 6ern 3 ganger, og 7ern 2 ganger. De var rett og slett fantastiske etter min mening. Så gjentok historien seg… Etter at ”alle” har drivi og lest Twilight, tenkte jeg jo at boka er jo så å si alltid bedre enn filmen.. Så dra dro man til Waterstone’s, verdens mest fantastiske, diggeste bokhandel, og kjøpte 3 for 2, ”Twilight”, etterfølgeren ”New moon” og ”The secret scripture”. Sistnevnte gleder jeg meg til å starte på, for jeg ble ganske betatt av å lese bakpå. Jeg tror jeg har funnet de perfekte bøkene jeg jakta på for noen måneder siden… Etter Harry Potter blir man automatisk kresen på bøker. Jeg har nå lest ”Twilight” halvveis på ca. 4 dager, (er rundt 434 sider til sammen) så tydelig at leseånden er i ferd med å slå til for fullt. Jeg digger boka, og gleder meg til å lese videre i den, starte på ”New moon”, og resten av sagaen som består av bok tre og fire; ”Eclipse” og ”Breaking Dawn”. Og ikke pokkern om jeg skal lese de norske oversettelsene nei, fysj og fysj. Selv om originalen er skrevet på amerikansk-engelsk riktignok, som jeg logisk nok ikke er ekstremt begeistra for. Det skrives DIALOGUE! IKKE DIALOG! OG DET ER CUPBOARD OG IKKE CLOSET! Så det så. OGSÅ ER DET PAVEMENT/FOOTPATH, IKKE SIDEWALK! *kremt*
Jada jada, jeg VET jeg irriterer meg for mye over USA og det landet og språket og sånne ting.

”Ein poplåt på norsk, e’kje beine å få te, for teksten den bi kritisert, og dømd nord og ned. Då er’e lettare med ”baby please don’t go, blabla wait for me, I love you soooo…” Spel Johnny spel, ta ein te, duddelidei, go Johnny, go, heyhey hey, what did I say? Norske poprefreng, dei lukte skog og hei! Shallali biidubiduuuua…. E ej heilt forelska, “baby can’t you see”, eg elskar deg pusen, for du e go’jenta mi. ”In plain Norwegian”; fallera, og falleri, it sounds so cool to sing, shallali.”

Her hører man på Hellbillies når man blogger ja.

Nå har jeg påskeferie hvertfall! I ca. 2 uker, og etter det har jeg eksamen i 6 fag… Ja det blir nok morsomt.. Gjett om matte skal prioriteres a. Ellers så skal familien ta med meg på ditt og datt i påska, det blir kjempegøy! Og tida går fort! Har jo allerede så smått planer for hva jeg skal når jeg kommer hjem :p

20. juni på vei hjem til Askim: Stoppe på en bensinstasjon og kjøpe baconostepølse eller på den grill-greia ved Ski en plass og kjøpe kebab!

26. juni: Dra langt oppi Totenskauen til Anette, så skal vi ha det kjempegøy, og på søndag så skal ho bli med til Oslo, så skal vi se VIF-RævBK. Ojjjj DET glemte jeg. Pappa lar meg dra til Gjøvik alene, men fotballkamp i Oslo? Neeei, det er farlig gitt.

More to come….

Skrevet 5. april:
I går snakka jeg med Mina på tlf, vi fikk vel snakka en halvtime eller noe tror jeg, og fy søren, vi kommer til å ha SÅ mye å prate om når ho kommer neste søndag! Gleder meg! Da braktes historien vår om ”voldsofferet” og ”voldsmannen” til liv, en ganske intern humor-greie fra da vi var i Göteborg i august, angående Red Bull-bokser. Så når vi tar toget fra London til Adisham neste søndag, skal vi sørge for å ha med Red Bull tilbake (når begynte ho å drikke Red Bull?). Vi drikker nemlig ikke alkhohol, snille piker som vi er. Helt uskyldige.

Vi har forandra oss en del fant vi ut, begge to, men blir så kult å møtes igjen, og skravla kommer til å gå i et jævla renn, og latterkrampene kommer til å komme som perler på ei snor, så lurer på om vi ikke skal skrive nabovarsel til rommene ved siden av.. Eller kanskje bare sove i det innerste rommet i første etasje så vi ikke vekker hele huset. *knis*

Så leste jeg ut ”Twilight” i går kveld, og begynte på oppfølgeren, ”New Moon”, som er ca. 150 sider lengre, altså rundt 580 sider. Nå er Mira endelig i gang med lesinga ja. Så burde jeg vel øve på matte snart også, påska kommer til å fly farlig fort.

I dag dro Andy, Alice, Becky og jeg til dyreparken ”rundt hjørnet”, det var jo kult selvfølgelig, været var helt nydelig. Så elefanter, nesehorn, gorillaer, og ”søte uskyldige små pusekatter” (les: tigre).

Så nå skal jeg bruke tida på å lese ”New Moon”, vente på at pappa skal ringe, og glede meg til Mina kommer! Og spille Fifa. Selvfølgelig.

Preiks.

Skrevet 9. april:

Jeje, nå er det påske og det er utrolig digg. Leser som en lesehest, og regner med å bli ferdig med New Moon i morra, yey!!

Til desert i dag hadde vi jordbær, druer, og marshmallows med sjokladefontene, det var jo ganske digg for å si det sånn!
Så spilte jeg og Charlie Fifa09 på Playstation3, fy søren, det er så sinnsyk rått i forhold til på PC! Så nå tenkte jeg at jeg skal spille Fifa på PC og kose meg, og så kose meg med 60-70 sider før jeg legger meg. :-D

Skrevet 15. april:

Mye har skjedd siden sist egentlig, og jeg er egentlig ganske sliten av diverse grunner..

Har spilt fotball og sykla med Alice, det var jo selvfølgelig kult.

Lørdag dro jeg til byen, og tenkte jeg skulle kjøpe noen 18-års filmer og et spill. Problemet var bare at forrige gang jeg prøvde ble jeg bedt om leg., men hvis jeg ble spurt denne gangen skulle jeg jo bare ”dessverre ha glemt førerkortet hjemme”, utspekulert liten drittunge som jeg er. Så da går man til disken med høy selvtillitt og et stort glis, og ble ikke spurt om leg. Men snill pike som jeg er utnytter jeg jo ikke det ved å kjøpe alkohol! Nei fysj og fy, SÅNT gjør man ikke. Håh, nei, fysj og fy.

Søndag skulle jeg dra til London og møte Mina og folka hennes! Det ble først en busstur på 2 timer til London, og så fem minutters gange til undergrunnsbanen for å møte Mina og folka hennes.. Så stod Mira der og venta, 5 minutter, 10 minutter, 15 minutter, 20 minutter *løpe på do* Mina ringer og sier de har kommet ut *løper tilbake* de var ikke der, men på andre siden av veien, så møtte de meg utafor en butikk innpå stasjonen, også ble vi glade, også smilte vi, også lo vi, og så ble den norske stemmen min veldig, veldig rar å høre igjen.

Var meg, Mina, Mona, foreldrene hennes, og kusina til faren hennes eller noe sånt. Så kasta vi oss på en buss, og endte opp borte ved Big Ben og London eye, og vi sosa bare rundt, og folk hadde egentlig veldig lite planlagt, og Madame Tussauds var bare å glemme, for der ville det være minst 2 timer kø. Krydde jo av turister i påska!

Så vi sosa oss frem til Buckingham palace, og derfra sosa vi oss på merkelig vis til Piccadilly, og nesten hele veien til Chinatown, men vi stoppa på en kinesisk restaurant og spiste buffet for 85 kr, og meska oss med det. Så måtte resten av folka dra, så jeg og Mina sosa oss tilbake til Piccadilly, og undergrunnsbana, og tilbake til London Victoria, til bussen gikk, og drakk Frappuccino. Så ventet en to timers lang busstur hjem, og en ti minutters togtur til Adisham, og det toget rakk vi så vidt, for billettautomaten var mongo.

Vi satt oppe til 2.15 og så på Twilight, skravla, skravla, skravla, og så på gamle bilder og filmer. Det var gøy det! Vi hadde selvfølgelig med oss Redbull, som planlagt, ellers hadde vi vel sovna, for den London-turen var SLÆTSOM.

Jeg og Andy så på fotballkamp i går, UEFA champions league, Chelsea mot Liverpool. For en gangs skyld holdt jeg med Chelsea, og Andy ble jo overfalt av Charlie hver gang Chelsea scora. Fy søren for en spennende kamp! Er noe helt annerledes å høre Clive Tuldesley (eller åssen det skrives) og Andy Gray kommentere, i forhold til Arne Scheie og han andre duden.
Og i kveld er det ManU-kamp! Det blir gøøøy!!!!!

Så skulle internett kommet i går, men var noe feil, så skulle komme en ingeniør ellerno i dag, menmen.. Disse internettinstallatørene ass… Ubrukelige alle samma… høhøhøhø…

Me snakkast.

MINE DAMER OG HERRER!

INTERNETT ER PÅ MAGISK VIS TILBAKE! Ikke trådløst riktignok, så er plugga inn at the moment. Men forbered dere på at neste blogginnlegg er på 2000-3000 ord. Sånn for å advare..

15. mars 2009

Du kødder ikke ustraffa med Vål'enga..

De ble knus 3-0 av RÆVBK. Jeg er skuffa. Veldig skuffa. Enga får aldri ordna noe som helst! Og serieåpningene går alltid i dass. Selv med fine drakter.

Flytte flytt-flytt

Da har jeg og Becky putta Bob i en Tupperware-boks, og vi har lempa masse esker i traileren og i bilen til Andy. Kofferten min er ferdig pakka, eneste jeg trenger å pakke ned nå er laptopen, laderen, musa og musematta.. Jedda.
Så gleder jeg meg kjempe-kjempe-kjempemye til å møte Mina igjen, yaaay!
Jeg er mer avhengig av te enn noengang, og skal selvfølgelig ta med ORDENTLIG te hjem. I Norge har vi ikke te, vi har bare poser med svart guffe i.

Så snart skal jeg spise min siste middag i 48 Cherry drive. Som forøvrig er kebab! :-D
Om noen timer legger jeg meg for siste gang i dette huset, og jeg har bare bodd her i 6,5 mnd. Becky, Charlie og Alice har bodd her hele livet, og Andy og Sam halve livet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være for dem å dra herfra. Tenk om jeg skulle forlatt Frøys vei for alltid? :s

Dette er muligens det siste innlegget mitt på en stund, for vet ikke når vi får nett i nye huset. Jeg ble ganske overraska da Sam sa vi måtte vente ca. en uke. I Norge tar det jo 1-2 mnd! Sier jo litt.

14. mars 2009

Da sitter man og koser seg med en kopp te...

...i England, hvor ellers.
Hodetelefonproblemet har på magisk vis løst seg, og jeg får se Mina i påska! Vi skal møtes i London med familien hennes, også skal hun komme til Canterbury og "bo" hos "meg"! :-D Wæææ!
Jeg gleder meg!

Og det som er nokså skummelt er at jeg har 3,5 mnd igjen her... Det er skummelt. Jeg har blitt alt for, alt for glad i England.. scaaary... Det er faktisk 97 dager. NITTISJU DAGER! Jeg har gjennomført 75%, 25% to go. Sånn ca. Jeg er ikke verdens største mattegeni, og apropos matte, så er det det eneste faget, i tillegg til engelsk, som jeg faktisk trenger å bestå for å få året godkjent. Ta-da! Jeg vurderer meg å lage en kopp te til, for det var utrolig godt.. *sette på vannkokeren*

Hva er det med meg og hodetelefoner?

Som noen kanskje husker, i høst kjøpte jeg nye hodetelefoner, Skullcandy. Hovedmaterialet er hardplastikk. Nå er de herpa. Whoops. Det er 3-4 uker siden nå da. Det startet med at de fikk en svak sprekk, sikkert etter et uhell. Sprekken ble større og større, så knakk de bare tvert av. Jeg prøvde meg på en MacGyver, og teipa de, som funka til og fra skolen én dag. Men nå er de ubrukelige og ligger i søplekassa. Og HVORFOR har de ikke Koss i England? De har bare øreplugger, og ubrukelige hodetelefoner fra Creative, og usolide fra Skullcandy.
Så jeg har mobilproppene som er EKSTREMT ubehagelige som nødløsning. Inntill jeg får skaffa meg Koss på et vis...

Denne gangen satser jeg på svart eller rød versjon! :-D Når jeg finner det.. Og det blir vel ikke før i juni... -,-

13. mars 2009

På flyttefot!

Har skjedd så mye i det siste, og jeg er sliten og orker ikke å oppdatere så mye. Skrev ikke så mye om Dublin-turen, det får heller være.

De 2-3 siste helgene har vi brukt på å pakke ned huset i esker, og jeg og Becky rydda ut av hele garasjen og putta ting i nye bokser og kasta mye søppel, i tillegg til at vi har rydda ut av loftet, og nå står ca. 50 esker + andre greier stappa til randen i stua (som vi ikke bruker for alt er der). Har vært ganske så moro, vi har moret oss veldig og fått oss mange gode lattere. Og drukket litervis med te.

Jeg er virkelig en del av familien nå, sterkere enn noen gang. Det er helt herlig, og Dave og Aviva (broren til Sam og kjæresten) har sagt at jeg er som ei ekstra kusine. Ble helt rørt jeg, så utrolig søtt sagt! Nå er det helg igjen, og vi skal pakke resten av tinga her, og på mandag forlater vi 48 Cherry drive, og flytter til 99 The Street i Adisham!

11. mars 2009

DUBLIN!

Endelig kommer det oppdateringer fra Dublin-turen! Pcen min har vært mongo og ikke kobla til internett, men i dag poppa det plutselig magisk tilbake.

Here it goes...:

Søndag:
Vi dro fra Canterbury i minibussen klokka "tidlig nok", jeg i min fantastiske Manchester United trøye. Vi plukka opp forskjellige folk her og der, før vi kjørte videre til Gatwick. Etter venting og tull, kom vi oss gjennom sikkerhetskontrollen som medførte ansiktsskanning og sko-røntgen, og selvfølgelig den pipegreia vi går gjennom.

Vi skulle fly med RyanAir, billig irsk dritt med dårlig service. Trangt ombord og sånne pirkete ting. Men de er de første i verden til å tillate mobilbruk ombord i flyet. Svindyrt så klart. Vi kom oss til Dublin etter en times flytur, og vi skulle bo på Avalon hostel, som er ganske bra for studenter. Vi bodde på dormer for 12 folk, og var veldig sosialt. På kvelden dro vi til en avslappa amerikansk-inspirert restaurant og ble "stuffa" med god og feit mat. Ellers fant vi ut at minibanker i Dublin er ubrukelige.

Mandag:
Mesteparten av dagen bestod av å sitte på en buss med en utrolig kul guide, som kjørte oss hit og dit og fortalte mye interessant. Vi dro bl.a til "Guinness lake" i utkanten av Dublin, og litt her og der og rundt omkring. Vi fikk tid til å se utrolig mye irsk natur, og gå omkring og ta bilder. Må si en del bilder ble jeg ganske fornøyd med!



Tirsdag:
Vi fikk busspass og Dublinpass til å cruise rundt på tourbussen og gjøre hva vi ville! Vi dro til Dublin zoo, som var kult, og vi hadde nesten hele parken alene! Var tigre, gorillaer, aper, nesehorn, elefanter og sjiraffer! Utrolig stilig! Så ble det litt shopping også da..


Onsdag:
Vi dro til Guinness storehouse i dag! Vi fikk prøvesmake, men jeg bryter jo ikke reglene så.. hmm.. sånne ting holder man ikke på med. Nei fysj og fysj.


Torsdag:

Kommer senere, med fler bilder..

27. feb. 2009

Pancakeday..

På tirsdag hadde vi pancakeday! Som går ut på at vi spiser masse pannekaker med diverse fyll! Kjempedigg.


Andy og stekepanna

Jeg gikk "all-in". Følgende er på pannekaka:
- Sukker
- Sitronsaft
- Melkesjokolade
- Hvit sjokolade
- Marshmallows
- Sjokoladepålegg
- Aprikosmos
- Rosiner
- Sjokoladesaus
- Karamellsaus
- Sirup
- Peanøttsmør
- Syltetøy
- Banan

På EN pannekake! Søtt ja.. Hehe.

Så var jeg på Exporers, da hadde vi "ready, steady, cook!"
Vi ble delt inn i tre lag, jeg var med Chloe og Simon. Vi skulle alle lage 3-retters middag, og juryen var Andy og en annen dude. Gruppa vår vant beste middag! Yey! Som var pita-greier.. Kjempedigg! :-D

På søndag drar jeg til Dublin! Gleder meg masse! Blir nok ikke mye oppdateringer da gitt ;-)
-